Kristine Klaasen (Nederland)
Vi ville at datteren vår skulle kunne fordype sin elsk for Norge selvom hun til daglig bor i utlandet.  Norgesskolen har gitt henne dette og mye mere.  Hun fant likesinnede og utviklet venner for livet.

Grethe Drøpping (Thailand)
Sommeren 2006 møtte Herman (født 1995) og Peter (født 1997) opp på Norgesskolen for første gang. Vi var spente alle sammen på hvordan det ville være å tilbringe tre uker på leirskole. Siden har Herman og Peter også vært på Norgesskolen sommeren 2007, og i 2009 ble lillesøster Solveig med.

Hva var grunnen til at barna begynte på Norgesskolen? Sommeren 2006 var både min mann og jeg i jobb i Thailand, men vi ønsket at barna likevel skulle få tilbringe så mye tid som mulig av sommeren i Norge. Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg kom over en brosjyre om Norgesskolen på ambassaden. Jeg tok brosjyren med hjem, og etter å ha tenkt på det kom vi fram til at dette skulle vi prøve. Det hørtes gøy ut å være på en skole der de skulle være sammen med andre barn som også hadde internasjonal bakgrunn.

Jeg kan ikke få fullrost Norgesskolen; for hvilke flotte uker med lek og moro og ny kunnskap om Norge! Lærerne har et fantastisk engasjement og interesse i barna, og de strekker seg langt for at alle trives. Herman og Peter syntes det var gøy å være med på teater og på telttur, og de syntes det var litt komisk å feire jul i juli.

Vi flyttet tilbake til Norge sommeren 2008 etter 6 år i Thailand, og den sommeren var ikke Herman og Peter på Norgesskolen. I år var det ingen tvil. De ville tilbake til Norgesskolen, vennene og lærerne. Nå holder de kontakt med mange via epost og internett.

Astrid Lang Ree Fann
Vi fant ut om Norgesskolen gjennom Nordmanns-Forbundets blad og mine foreldre, Marie og Nils Lang-Ree, som har vært involvert i Nordmanns-Forbundet både i California og i Norge i mange år. Selv om Robert har vært i Norge flere ganger på ferie, syntes vi det ville være en opplevelse for han å gjøre noe i tillegg til familie besøk, ikke minst å lære litt norsk språk, historie og kultur. Sommeren 2006 var vi på besøk på Norgesskolen. Lisbeth Bø Håverstad viste oss rundt Tomb og svarte på alle spørsmålene vi hadde. Da Robert fikk se stedet og hørte at mange snakket engelsk, ikke bare norsk, var han enig at dette var noe han kunne tenke seg.

Sommeren 2008 var han på plass. Han var ikke helt sikker på hvordan det ville bli, men han fant noen gutter å spille biljard med stort sett med en gang vi kom, og da var det bare for oss gamle å reise av gårde. De to første ukene holdt vi kontakt vie e-post, og hvis jeg var heldig fikk jeg ett veldig kort svar tilbake! Da vi hentet han til hjemmehelgen var alt bare bra – mer enn bra – helt supert! Han hadde truffet mange ungdommer fra hele verden og hørt hvordan det var å bo i andre land. Han snakket om hva de hadde gjort i stort sett ett kjør. Det eneste han hadde å klage over var maten. Det var ikke det han var vant til, men han fant noe å spise hver dag, ikke minst en is etter lunsj. Han hadde lært å bruke vaskemaskinen for å vaske klær og ville gjøre det hjemme i helgen også! Etter en helg med mye soving, ville han gjerne tilbake til Tomb for den siste uken. Robert syntes det var moro å lage skuespill, spesielt siden han kunne velge det han var interessert i å gjøre i produksjonen – lage kulissene.

Siste dagen var det vansklig å reise fra nye venner. Han hadde allerede bestemt seg for å reise tilbake i 2009. Robert har lært litt norsk – han forstår mer – selv om de snakket engelsk med hverandre. Når jeg spurte han hva han likte best var svaret – ALT!

Christina Hultin Ben Ali (Tunis)
Norgesskolen utvikler ungene våre slik vi alltid har drømt om.

En brosjyre fra den gang Norgesskolen så dagens lys, skulle forandre livet til yngstemann i familien. Jamil lot seg ikke be to ganger og før vi visste ordet av det var fjortenåringen på plass i en buss utenfor Oslo S, sammen med en gjeng gutter og jenter fra alle verdenshjørner. Eventyret begynte allerede der, før bussen satte kursen mot Råde.

Hjemme i Tunisia ventet vi i spenning på øyeblikket når det var ”tillatt” å ringe skolen for å høre hvordan det gikk. (det var ikke mange som hadde mobiltelefon den gang!)
Hva gjør vi, tenkte jeg, hvis han sier at han lengter hjem? Da vi endelig fikk høre stemmen hans, var den utålmodig. – Jeg har ikke så mye tid til å snakke med dere for her er det masse som skjer og veldig moro!
Resten fikk vi høre via mail. Små historier om alle de nye vennene, hvor de kom fra og om alle de rare aktivitetene på skolen. – Grisene stinker, sa Jamil. – Griser? sa jeg, men snart forsto vi at fem dagers skole ikke alltid var bak skolepulten. Her var det dyrestell, camping og båtturer. Norske tradisjoner ble presentert via håndarbeid, feiring av jul og 17. mai, for ikke å glemme de flotte utfluktene til Oslo, til kulturelle plasser som representerte årets tema.

Da vi hentet Jamil den siste skoledagen, måtte vi love at vi omgående skulle melde ham på til neste sommer. Jamil satt stolt i baksetet med arbeidsperm og skolebok. Her var venner og lærere foreviget med bilder og morsomme kommentarer.
– Er det mulig å ha det så gøy og samtidig lære så mye? sa Jamil.

Det ble fem spennende år, nye temaer, gamle venner og nye venner, teater og dans, før Jamil måtte si takk for seg. Han var blitt blitt for gammel!

Hva hadde han så fått med seg fra disse fem årene, bortsett fra trofaste venner som fortsatt holder kontakt? Jamil lærte enda bedre norsk, så bra at han kunne studere i Norge uten problem. Han fikk et godt innblik i teaterets verden, så mye at han valgte ett år på Revyskolen utenfor Oslo, før han tok fatt på tyngre studier. Han lærte så mye om aktivitetene på Norgesskolen at han søkte seg dit som fritidsleder så fort det lot seg gjøre. I år blir det fjerde året.

Norgesskolen utvikler ungene våre slik vi alltid har drømt om. En eksotisk gjeng blander språk, kultur og latter i trygge omgivelser. Fellesnevneren er Norge, men jommen tror jeg ikke det aller viktigste er at alle disse ”annerledes-barna” med et ben i hvert land, finner hverandre i et helt nytt fellesskap!