Hei! Jeg heter Maïka Skjønsberg, jeg er halvt norsk og halvt fransk og har deltatt på Norgesskolen fire år. Jeg skulle gjerne ha vært der noen år til, men jeg ble visstnok for gammel til det…

Jeg var der da Norgesskolen ble grunnlagt. Vi var rundt 30 stykker og utgjorde en veldig fin familie. Pappa sendte meg dit for at jeg skulle lære å skrive norsk og mer om norsk kultur. Jeg har alltid snakket norsk, men jeg hadde aldri lært å skrive det. Jeg var nok mer opptatt av vennegjengen min og alle aktivitetene enn av selve undervisningen, men hadde det ikke vært for Norgesskolen, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag… Ja, jeg lærte å skrive norsk! (og til og med engelsk med romkameraten min første året  ) Jeg bestod Bergenstesten (norsktest), og nå går jeg tredje året på «internasjonale studier» ved Universitet i Oslo.

Norgesskolen ga meg mye mer enn bare språket; Norgesskolen ga meg smaken av å være norsk. Jeg er glad for at jeg fikk feire 17. mai og lære nasjonalsangen, jeg er glad for at jeg fikk campe i marka, bade i det kalde norske vannet, grille pølser, spise softis, lære «jeg er en liten banan», steke vafler, se Flåklypa Grand Prix, pugge « Ibsen, Bjørnson, Kielland, Lie», tove ull, jogge i marka, fôre dyr, glad for at jeg fikk se Oslo, være på Aker brygge, Vikingskipmuseet, Vigelandsparken, dra til Eidsvoll, glad for at jeg fikk ha en «hemmelig venn», glad for at jeg fikk oppleve badstue, glad for at jeg fikk feiret jul og se nissene på låven!

Jeg blir rørt når jeg tenker på de jeg ble kjent med på Norgesskolen. Claire, Charlotte, Jamil, Ibo, Arturo, Erik, Emil… Vi var en fin gjeng. Jeg har mistet kontakt med noen av dem, men jeg tenker ofte på dem og det vi opplevde sammen gjennom disse årene er noe av de beste minnene jeg har. Norgesskolen ga meg også min første kjærlighet, som ble en veldig fin og lang historie og som gjorde at jeg ble den personen jeg er i dag.

I fire år av livet mitt var egentlig Norgesskolen alt som betydde noe for meg. Straks det var slutt, tenkte jeg på neste år. Jeg fikk så mange sterke opplevelser at «det vanlige livet» jeg hadde hjemme plutselig ble … bare kjedelig.

Det som slår meg i dag, er at veldig mange av dem jeg ble kjent med på Norgesskolen har flyttet til Norge… og det er slett ikke tilfeldig! Jeg husker at vi snakket om det, at senere i livet så skulle vi alle treffes i Oslo og forene den gjengen vi hadde. Det gjorde vi for to år siden! Nå er vi spredt litt rundt i Norge. Tre av oss er til og med samboere – med nordmenn!
Nå har jeg bare ett ønske: Være aktivitetsleder på NORGESSKOLEN!