Det startet i tidlig juni når mor mi hadde funnet en reklame for en norsk skole i kirkebladet fra Norske Sjømanns kirke i London. På førsten når hun fortalte meg om det var jeg litt skeptisk og viste ikke helt hva det var og hva det handlet om. Etter mye masing fra mor mi så bestemte jeg meg å dra, for skolen startet i juli og jeg hadde ingen ting planlagt for då, og dessuten kunne det ikke være så verst.

Jeg dro med ikke så store forventninger og hadde bare sett for meg en vanlig norsk skole med fult av 10 åringer og bare jeg som var 17 år. Jeg flydde fra London Heathrow til Oslo Gardemoen, og det var første gangen jeg fløy aleine. Når jeg landet på Gardemoen og ha kommet meg ut av ankomst så gikk jeg meg på en stor gruppe av folk. Det var visst gjengen fra Norgesskolen. Der kunne jeg se at det var folk av alle alder og fra alle verdens deler. Når vi var på bussen så kom jeg i snakk med to folk fra England. De fortalte meg alt jeg måtte vite om Norgesskolen, og det hørtest slett ikke verst. Det var en stor opplevelse for meg å møte folk som har bodd i utlandet i hele deres liv, men enda hadde en så stor dragning tilbake til Norge. Jeg hadde alltid den følelsen at jeg var den eneste som følte sånn. Med tideligvis ikke, for her fant det folk så ha vært på skolen for seks år i strekk. I begynnelsen så fokuserte skolen mest på å gjøre ”ice-breaker” aktiviteter så folk ble mer kjent. På slutten av disse lekene så kan jeg si at vi var alle ganske kjent. Alle folke på Norgesskolen var veldig hjelpsom for de nye, og passet på at de følte seg velkommen og inkludert.

Om dagtid var det norskundervisning for alle studentene. De hadde forselige klasser for hvilken nivå du er i norsk og om du er barn eller ungdom. Norskundervisningen var kjempebra fordi at de fokuserte på det klassen trengte å øve mest på. I vårt tilfelle så var det å øve på å skrive norsk, og lese det høyt. Så vær dag så øvde vi på forselige måter å forbedre oss i det. Vi var satt et tema på ”polar historie” der vi måtte lese artikler om Roald Amundsen og Fritjof Nandsens sine polar ferd til polene.  Dette gjordet oppgavene mer spennende. Med å lære Norsk på denne måten så ble vi bedre i Norsk, samtidig så vi lærte om Norsk polar historie.

Etter Norsk læringen så var det aktiviteter for de store og små. Some av aktivitetene inkluderer krabbefisking, fotball, svømming, telt tur, kayaking og masse masse mer. Det var ikke en sekund på denne turen hvor jeg kjedet meg for det var alltid noe å gjøre. Lederene var så hjelpsom og passet alltid på at alle hadde det bra. Det var en hendelse jeg tenkte jeg kunne skrive om, og det var når jeg var uheldig en kveld og strengen bak på tennene mine falt av, dette måtte ordness kjappt ellers så kom tennene til å flytte seg ut av plass. Så jeg snakket med en av hoved lederene Lisbeth, og neste dag var jeg på tannlegen og  fikk strengen limt på igjen.

Norgesskolen for meg har vært en av mine største opplevelser og er noe jeg kommer aldri til å glemme. Her har jeg møtt folk så jeg har blitt venner for livet. Endå alle folka på Norgesskolen er spredd seg i rundt hele verden, holder vi god kontakt over internettet og jeg gleder meg for å møte dem på Norgesskolen neste sommer.