Sommer og Norgesskolen hører sammen i vår familie.

For åtte år siden dro eldstemann, ni år gammel, helt alene til Norge for å være der i tre uker. Morfar sto parat i tilfelle det skulle gå galt. Det gikk strålende, og sånn har det vært siden.  Ordentlig norsk sommer, med mygg og regn, krabber, bål og bading. Nummer to ble med så snart han var gammel nok og lillesøster venter på tur.

Jeg tror at mange barn fra hele verden, aktiviteter, kombinert med mye frihet og eget ansvar er det som gjør oppholdet så unikt.

Det hører med til de mange anekdotene vi har samlet opp gjennom alle disse årene at jeg tilfeldigvis så et bilde av min sønn, fire dager etter at det første oppholdet hadde startet. Han hadde på seg de samme klærne han hadde reist i, de samme han hadde hjemme hos Morfar… Etter en telefon til skolen viste de seg at han ikke hadde skiftet klær… fordi mamma ikke var der for å mase på ham. Lærerikt for ham og for meg. Han kom hjem med en koffert full av brune klær, sånn går det når man lemper alt inn i maskinen og kjører den på 60 grader… Han var lykkelig og hadde lært mye mer enn norsk… akkurat som mamma.

Jeg vil takke Nordmanns-Forbundet for dette strålende initiativet, og håper dere vil fortsette ti år til, minst!