Rjukan i Telemark har nå fått en helt spesiell installasjon, som endelig skal gi lys til bygdas innbyggere. Det er på dagen 100 år siden ideen om et solspeil ble født, da Oscar Kittelsen skrev i Rjukan-avisa. Fjellene som omgir byen er så høye at de skygger for sola hele vinteren, men nå vil verdens største solspeil bringe sola ned i dalen. I praksis treffer sola tre kjempestore speil, og reflekteres dermed ned til torget i byen. Hydro-gründer Sam Eyde (1866-1940) var den første som forsøkte å realisere ideen. Han ville hente sola ned til arbeiderne sine, men måtte gi opp, og bygde i stedet en taubane som kunne frakte arbeiderne opp til sola. Kunstneren Martin Andersen kom med ideen om et konkret solspeilprosjekt i 2003 og satte i gang med en storstilt planlegging, research og forprosjektering.

Det har allerede vært over 250 medieoppslag om disse speilene, blant annet i New York Times, BBC, canadisk TV, CBS og kinesisk TV. I anledning åpningen idag, har en lokal optiker blant annet sponset bygdas skoleunger med 600 par solbriller.

Om Solspeilet:

  • Solspeilet eller heliostaten, består av en bæresøyle av stålrør, solskjerm og et vaskesystem. Speilet må holdes rent for optimal effekt.
  • Det hele må forankres i et betongfundament. Solspeilet dreies om en svingkrans montert i bæresøylene.
  • Speilene monteres på en flate som kan beveges over en horisontal og en vertikal akse.
  • Dreiing og elevasjon av speilflaten gjøres ved hjelp av solenergi. Energien samles med solcellepaneler og enkle vindturbiner.Speilflaten følger en fast bane og justeres etter dag og tid, og følger slik solbanen uavhengig av sollyset.
  • Det må tåle vindkrefter og snø. Det må stå helt stille og være robust, slik at man unngår at et vibrerende lys treffer torget.

Ref. Teknisk Ukeblad