Turistforeningen

Text: Sindre Thoresen Lønnes/Julie Maske                                                Photo: Sindre Thoresen Lønnes

Midtvinters snakkes det ofte engelsk, tysk eller nederlandsk på hyttene i Rondane og Ringebufjellene. Det er hit de fleste utenlandske DNT -medlemmene drar for å gå på ski fra hytte til hytte.

– Jeg har ikke stått så veldig mye på langrennsski, derfor er denne turen en kickstart, sier Rachel Alete fra Storbritannia. Sammen med ni andre og turleder er hun på fellesturen «Highlights of Rondane». Turen er merket med tre stav-symboler i vinterturkatalogen til DNT Oslo og Omegn, middels vanskelig. Allikevel trengs det rimelig mye skierfaring for å kunne gjennomføre turen skal man tro symbolforklaringen: «Tidligere erfaring med fjellskiturer er påkrevd. Turene går i kupert terreng på opptil 25 kilometer om dagen, ofte i upreparerte løyper».

– Rondane hadde akkurat det jeg var ute etter, forteller Rachel, som er bosatt i Sveits med kort vei til høyreiste alpefjell. – Jeg er i Norge for å finne roen og utfordre meg selv.

Vil til fjells
I Oslo er det kø foran skranken på DNT Oslo og Omegns turinformasjon i Storgata. – Mange europeere har lest om den norske høyfjellsopplevelsen, og vil gjerne til fjells i januar, februar og mars. De vet ikke hvor værhardt, kaldt og forblåst det kan være i fjellet på denne årstiden. Ofte mangler de også skiferdigheter, sier Espen Opaker Moreite. I flere år har han jobbet både som turleder og med informasjon om turistforeningen, hyttene og fjellet.

– Noen av de utenlandske turistene er erfarne. En del har vært med på mange fellesturer med Turistforeningen og har fått kunnskap om bekledning, fjellski og ikke minst navigering. Andre er hjelpeløse. De har sett bilder i turistguider og tror hyttene er helårsbetjente, at alle løyper er oppkjørt og at de må gå med tungt randonneutstyr, forteller Moreite. De som kommer er som regel middelaldrende, høyt utdannede mennesker fra England, Tyskland, Danmark og Nederland.

Research
De siste årene har flere utlendinger omkommet på skitur i fjellet.

– Dårlig researh, dårlig og mangelfullt utstyr, og er de godt utstyrt mangler de gjerne erfaring med hvordan det skal brukes, forklarer Moreite. Hvite vidder og trivelige hytter ser forlokkende ut på bilder, men å skulle orientere seg i ukjent landskap og brøyte løyper er krevende. Været endres fort. Fra sol til stiv kuling i løpet av sekunder.

– Nordmenn i vinterfjellet har som regel lang erfaring og vet når de må stoppe for å kle seg om, skjønner værtegnene og kan fjellvettreglene. For franskmenn som er vant til Alpene, er det greit å si at man har erfaring, men å gå på tur der er noe ganske annet enn å gå mellom hyttene i Rondane og Jotunheimen.

Fellesturer er en god løsning for de uerfarne. I en gruppe er det erfaringsutveksling og læring. Moreite mener Turistforeningen har et godt stykke arbeid å gjøre med sin egen informasjon mot de utenlandske turistene. Mange tips og råd ligger allerede ute på Internett, men mye kan bedres og gjøres enklere. Mangeårig turleder Bente Skogsaas smiler og nikker når Rachel snakker over kjøttkakene på Rondvassbu. I dag har hun lært henne å skli, kjenne balansen på et par langrennski av typen norske høyfjellski.

– Jeg vil lære utlendingene både om norsk skikultur og bekledning. Alltid ull innerst, mellomlag i fleece eller ull. Ytterst må det være vind- og vannavisende materiale, sier Skogsaas.

 

Bente Skogsaas, foto Sindre Thoresen Lønnes DNT_09Bente Skogsaas. Foto:  Sindre Thoresen Lønnes

– Rachel møter flest utfordringer, men ikke mer enn at gruppa fint klarer å holde et jevnt tempo på etappene gjennom dagen, forteller Skogsaas. – For de andre er det mest tålmodighetstrening og bekledning. Når en i følget holder tempoet nede, må de andre kle seg varmere. I det hele tatt er det mange ting å ta hensyn til når gruppa har folk med forskjellig erfaring, men stort sett er folk tilspasningsdyktige og innstilt på at vi er sammen om opplevelsen. Etter middagen er det kaffe og planlegging for neste etappe i peisestua. Når turleder Skogsaas en gang i blant leter etter de riktige formuleringene, får hun hjelp av Richard Meinold fra Washington. Han er på sin femtende fellestur med DNT og har vært to uker i Norge hver vinter de siste 21 årene.

– Når du er i et annet land, synes jeg det er praktisk å kunne småprate, lese skilt og aviser. Derfor har jeg lært meg norsk. Det gir en rikere opplevelse om du kan språket der du er, sier Richard på stødig amerikansk-norsk. Som medlem av en skiklubb i Washington hørte han om hytte til hytte-turer i Norge gjennom et lysbildeforedrag tidlig på 1990-tallet.

– Første gang jeg var på tur i Norge var i 1993. Da gikk turen i Jotunheimen. Siden har jeg fortsatt å komme tilbake. Det har blitt en tradisjon, sier han og smiler.

Krum rygg
Etter en kort natt i køyesenger er gjengen klar for dagstur fra Rondvassbu. Rause matpakker smøres med brød og pålegg fra frokostbuffeten, termoser fylles og kroppene forsvinner under lag på lag med gode vinterklær. Ullvotter med vindvotter ytterst beskytter hendene mot den bitende kulda. Rachel Alete smiler. Hun skal ut og mestre norsk natur og nordic skiing. Turleder Bente Skogsaas retter på lua og henger kartmappen rundt halsen.

– Blåser det opp, blir flere av dem redde. Det er greit å ha kontroll på alt før vi legger ut, sier hun og sjekker at alle har med det de trenger av sikkerhetsutstyr på en dagstur. Vindsekker, liggeunderlag, en sovepose. Ekstra klær. – Få med at det er fint å være i fjellet om vinteren, sier Skogsaas. Veldig fint. Og ikke farlig. Så lenge man er godt forberedt, riktig kledd og inneforstått med at du er der ute på naturens premisser.

Hvem drar på tur til Norge?

  • Erfarne dansker, svensker, tyskere og nederlendere i alderen 50 år+/- 10 år.
  • Ungdommer (18 – 30 år) fra Tyskland, Frankrike, Spania og andre europeiske land går også i fjellet, men velger ikke å bli medlemmer i DNT fordi de syns det er for dyrt. Disse har funnet ut om DNT i diverse backpacker-bøker (Lonely Planet o.l.). Backpackerne er ofte på lavbudsjettur, og kjøper ikke topografisk kart. Mange av disse klager over dårlig merking.