Norwegians Worldwide har over lang tid mottatt spørsmål fra medlemmer og andre interesserte om den nye statsborgerloven og vi har derfor laget en podcast-episode om dette temaet i samarbeid med UDI hvor vi snakker med Enhetsleder i område for Statsborgerskap, Kjetil Jacobsen. Teksten under er ment som en oppsummering, vi anbefaler å høre på podcasten for en grundig gjennomgang av tema.

Du finner “Dobbelt statsborgerskap: UDI svarer på spørsmål” på ITunes, Spotify eller nedenfor via Soundcloud.

Hva var bakgrunnen for den nye statsborgerloven?

Statsborgerloven vi har i dag trådte i kraft i 2006, og allerede den gang var det en diskusjon om dobbelt statsborgerskap skulle tillates. I 2015 ble det fremmet et forslag i Stortinget om å gå bort fra prinsippet om ett statsborgerskap, og Stortinget ba regjeringen utrede dette temaet. Innføring av dobbelt statsborgerskap ble så en del av Jeløya-plattformen for regjeringen som den gang besto av Høyre, Venstre og Frp. Bakgrunnen for endringen er utviklingen med økende globalisering der mange har tilknytning til flere land. Det innebærer en harmonisering med regelverket i øvrige nordiske land; Sverige tillot dobbelt statsborgerskap i 2001, Finland og Island i 2003, og Danmark i 2015.

Et viktig innspill fra UDI sin side i denne prosessen har vært at det allerede ble gitt unntak fra kravet om løsning fra tidligere statsborgerskap i over halvparten av tilfellene, ettersom det fra mange land ikke er mulig å løse seg, og fordi det var en rekke forhold som kunne føre til unntak fra rekke forhold som kunne føre til unntak fra løsningskravet: Høyt gebyr i hjemlandet for å løse seg, hensyn til søkerens sikkerhet, tap av arv, eiendom og pensjon i hjemlandet, for å nevne noe.

Vilkårene for statsborgerskap for øvrig er uendret, så endringen innebærer ikke at det er blitt vesentlig lettere å bli norsk.

Det er også viktig å minne om at når det gjelder spørsmålet om dobbelt statsborgerskap, er det andre aktuelle landets regler avgjørende for om en person faktisk kan ha dobbelt statsborgerskap. Som nevnt tillater de andre nordiske land dette, men ellers er det viktig å undersøke med det aktuelle landets myndigheter hva som er reglene rundt dette.

 

Gjenerverv av norsk statsborgerskap – tema 1

Hvordan kan man få tilbake sitt norske statsborgerskap om man mistet det fordi man tok et annet?

Dette skjer via en online søknadsprosess, hvor man kan benytte det nye søknadsskjemaet på UDI sine nettsider. Der blir man guidet gjennom en sjekkliste, og man blir også bedt om å velge oppmøtested ved nærmeste ambassade eller generalkonsulat dersom man er bosatt i utlandet, eventuelt politistasjon for de som bor i Norge, hvor man identifiserer seg og formelt leverer meldingen.

Hvilke vilkår må være oppfylt for å kvalifisere til gjenerverv?

  • Man må ha tapt norsk statsborgerskap som følge av erverv av et annet statsborgerskap, eller ved manglende løsning fra norsk statsborgerskap.
  • Personen må klarlegge sin identitet. Dette gjøres som hovedregel ved fremleggelse av gyldig pass fra det landet man har statsborgerskap, eventuelt ved fødselsattest, og utløpt norsk pass dersom man fortsatt har det.
  • Videre kan man ikke være ilagt ubetinget fengselsstraff, forvaring eller strafferettslig særreaksjon. Derfor skal det vedlegges norsk politiattest, selv om man ikke har vært bosatt i Norge på mange år. Slik attest søker man enkelt om på politiets nettsider. Personer som er ilagt straffereaksjoner i utlandet plikter å opplyse om dette.
  • Til sist; personen må sannsynliggjøre å ha hatt opphold i Norge på til sammen seks måneder før fylte 22 år.

Merk at den nye bestemmelsen om gjenerverv gjelder bare de som mistet det norske på grunn av at de tok et annet statsborgerskap, eller han tapt det på grunn av manglende løsning fra hjemlandets statsborgerskap. Gjenerverv gjelder ikke personer som hadde dobbelt statsborgerskap fra fødsel av, men som mistet det fordi de ikke søkte om, eller fylte vilkårene for, å beholde det etter fylte 22 år, det vi kaller bibehold.

Det er veldig positivt at det legges opp til en forenklet digital søkeprosess. For de fleste vil dette være en enkel sak. Men hva med de som har utfordringer med gamle eller ufullstendige dokumenter?

Ta med det du har som kan dokumentere hvem du er (ta med passet fra det landet du bor), og de dokumenter du har som kan vise eller sannsynliggjøre at du har vært norsk tidligere. Så lenge man på et tidspunkt har vært bosatt i Norge, vil man i de aller fleste tilfeller være registrert i folkeregisteret med et norsk personnummer. Det vil derfor ikke være noe problem å identifisere at det er samme person selv om man f.eks. har skiftet etternavn.

Kan man ikke bare fornye det gamle passet på en ambassade og så er alt i orden? Må man gå omveien med en søkeprosess om gjenerverv?

Norsk pass er ikke nødvendigvis er det samme som norsk statsborgerskap. Et norsk pass har normalt gyldighet i ti år, men dersom man har tatt statsborgerskap i et annet land, er det norske gått tapt selv om man fortsatt har et norsk pass. Man må da søke om gjenerverv.

Det er også en ganske utbredt misforståelse at man automatisk får et pass dersom man får innvilget statsborgerskap. Statsborgerskapssaken behandles av oss i UDI, så kan man etter å ha fått innvilget statsborgerskap søke om norsk pass via politiet eller norsk utenriksstasjon. Det å ha pass er med andre ord en av rettighetene som følger av å bli norsk.

Hva det vil koste å søke om gjenerverv?

Det er et gebyr på 2700,- NOK, og du betaler med kort inne i søknadskjemaet på nettet.

Er det mulig å søke om gjenerverv uten å gjøre det digitalt?

Ja, det kan søkes på papirskjema, men vi oppfordrer sterkt til å ta i bruk det nye elektroniske skjemaet som kommer 3. februar, også fordi det vil være raskere. En elektronisk søknad vil kunne behandles raskere gjennom en ny automatisert saksbehandlingsløsning.

 

Barn av norske statsborgere – tema 2

Hva er reglene for statsborgerskap for barn med minst en norsk statsborger?

Barn av norske statsborgere får norsk statsborgerskap, uavhengig av om det er far eller mor som er norsk, uavhengig av om foreldrene var gift eller ikke, og uavhengig av om de er født i Norge eller utlandet. De må ikke søke om dette, men søke om norsk pass hos politi eller utenriksstasjon. Mange barn som bor i utlandet har nok også et statsborgerskap fra den andre av sine foreldre.

Reglene for barn av nordmenn er ikke endret. For de som er født til dobbelt statsborgerskap på grunn av at foreldrene har ulike statsborgerskap, eller de er født i et land med det såkalte territorialprinsippet, som for eksempel USA, har det også før denne lovendringen vært tillatt med dobbelt statsborgerskap.

Personer som ikke har bodd i Norge i til sammen to år, må fremdeles søke for å beholde statsborgerskapet etter fylte 22 år, og det er viktig at denne søknaden om bibehold fremmes før 22-årsdagen. I søknaden må de dokumentere eller sannsynliggjøre en egen selvstendig tilknytning til Norge, det vil si til sammen seks måneders opphold i Norge. Dersom de kun har norsk statsborgerskap trenger de ikke å søke om bibehold, ettersom tap etter denne bestemmelsen ikke inntrer dersom personen blir statsløs.

De seks månedene kan være ulike opphold som er lagt sammen, f.eks en måneds opphold i Norge i til sammen 6 år. Disse oppholdene må oppgis, men man vil ikke kreve dokumentasjon da vi har forståelse for at det i mange tilfeller vil være vanskelig.

Hva hvis den norske moren eller faren hadde tatt et annet statsborgerskap da barna var født?

Da har barna aldri vært norske, og kan derfor heller ikke få det tilbake. Så de som valgte eller måtte ta et annet statsborgerskap mistet da også retten til å få barna sine registrert som norske hvis foreldrene ikke var norske på fødselstidspunktet.

Hva med de som glemte å søke om å beholde det norske statsborgerskapet før de ble 22? Mange har ikke vært klar over dette?

De som har et norsk pass, kan ta en titt på den siste siden i passet, hvor det faktisk står informasjon om denne tapsbestemmelsen, og at man må søke om bibehold innen man blir 22. Det at man ikke var klar over eller kjente til reglene, er i seg selv ikke grunn nok til å kunne fremme en søknad for sent. Loven åpner imidlertid opp for å behandle en søknad som er fremsatt for sent «dersom søkeren ikke er vesentlig å bebreide for dette, eller det ville være urimelig at statsborgerskapet går tapt på grunn av forsømmelsen», som det heter. Dette er en snever unntaksbestemmelse, men kan anvendes dersom det er sannsynlig at man er direkte feilinformert fra norske myndigheter, eller dersom man for norske myndigheter, eller dersom man for eksempel var alvorlig syk i tiden før fristen gikk ut.

Vi argumenterte for oppmykning av reglene også for denne gruppen, hvorfor ble det ikke slik?

Dette er en politisk beslutning og vurdering som regjeringen og departementet har gjort. Bakgrunnen for det er at regjeringen fortsatt ønsker å begrense nedstamningsprinsippet, og sikre at norske borgere har en selvstendig tilknytning til Norge. I den sammenheng kan det bemerkes at de øvrige nordiske landene også har tilsvarende bestemmelse angående tap ved fravær fra riket, som er den lovtekniske betegnelsen.

 

Hvordan bli statsborger av Norge eller et annet land – tema 3

Voksne som var norske som barn, men som mistet sitt norske statsborgerskap, kan de søke om statsborgerskap på den vanlige måten hvis de føler sterk tilknytning til Norge?

Ja, men da er det de vanlige reglene som gjelder. De må i første omgang søke om oppholdstillatelse i Norge. Er man tidligere norsk borger og ikke kvalifiserer til gjenerverv, kan man søke om statsborgerskap etter to års opphold i Norge med oppholdstillatelse, mens hovedregelen er syv år for de som ikke tidligere har vært norske.

Hvis du ikke allerede bor i Norge så må du søke om oppholdstillatelse. I tillegg til krav om oppholdstid i Norge er det i tillegg krav om klarlagt identitet, at man skal forbli bosatt i Norge, krav om norskopplæring og kunnskaper i norsk muntlig og samfunnskunnskap, og et vandelskrav. Norskgifte, gifte eller samboere med norsk statsborger, kan bli norske allerede etter 3,5 år dersom man har vært bosatt i Norge med en norsk statsborger i hele den perioden.

Statsborgerskapsprøven, hvor tas den og er det mulig å få unntak fra prøven?

På nettsidene til Kompetanse Norge www.kompetansenorge.no, finnes det utfyllende og god informasjon om hvem som må ta prøven, når man kan ta den, hvordan man melder seg opp til prøven, og man finner også eksempeloppgaver til både norsk- og statsborgerprøven. Her er det også en del unntak, f.eks, hvis man har gått på skole i Norge og har standpunktkarakter i videregående eller bestått et høyere studium på norsk så vil man få unntak fra å bestå norskprøven.

Hva innebærer det å være norsk statsborger?

  • Som norsk statsborger kan man ikke utvises fra Norge
  • Norske statsborgere har rett til norsk pass
  • Norske statsborgere kan stemme ved Stortingsvalg
  • Den mest kjente plikten for borgere av Norge er verneplikten
  • Norsk statsborgerskap er en forutsetning for visse stillinger, eksempelvis i politietaten og utenrikstjenestemenn
  • Det kan også ha betydning for retten til støtte fra Statens lånekasse for utdanning

Til slutt; det har også betydning for norske myndigheters mulighet for å yte konsulær bistand i utlandet. Her er det greit å være oppmerksom på at denne muligheten være begrenset dersom man har dobbelt statsborgerskap og befinner seg i det andre landet man er borger av.

Hvis man er norsk statsborger og ønsker å flytte tilbake til Norge, hvilke rettigheter har samboer eller ektefelle?

I utgangspunktet må den utenlandske ektefellen eller samboeren få innvilget tillatelse før de flytter til Norge, men kommer han eller hun fra et visumfritt land, er det anledning til å søke fra Norge og oppholde seg her mens søknaden er til behandling.Som norsk statsborger kan man flytte til Norge når som helst, og en utenlandsk ektefelle eller samboer kan da søke om familieinnvandringstillatelse. Da er det vilkårene for familieinnvandring som gjelder, blant annet kravet til underhold og dokumentasjon av inntekt. Dette er et eget tema og vi anbefaler å gå inn på UDI sine nettsider om familiegjenforening hvor det står mye informasjon og man kan lese om vilkår som gjelder din situasjon. Et av de viktigste vilkårene er underholdskravet som betyr at den norske ektefellen må dokumentere både tidligere, nåværende og fremtidig inntekt.

Hva med de nordmenn som endelig kan søke statsborgerskap i landet de bor? Hvordan skal de gå frem?

Dette må undersøkes med utlendings-/statsborgermyndighetene i det aktuelle landet. Hvilke regler gjelder for statsborgerskap og kvalifiserer du for å søke? Du må også sjekke om dette landet også tillater dobbelt statsborgerskap. De kan du høre med landets ambassade eller det andre landets myndigheter.

Mister man noen rettigheter i Norge når man også har et annet statsborgerskap?

Nei, som norsk borger har du fortsatt alle rettigheter som andre norske statsborgere.

Må man melde fra til Norge hvis man har blitt statsborger av et annet land?

Ja, vi anbefaler at du melder fra til Folkeregisteret som er de som registrerer dette, de ligger under Skatteetaten.

«Jeg ble statsborger av et annet land for over 10 år siden, jeg visste ikke at Norge ikke tillot dobbelt statsborgerskap. For noen år siden fornyet jeg også mitt norske pass på ferie i Norge.  Forstår nå at jeg har gjort noe som ikke har vært lov fordi jeg har hatt to statsborgerskap i flere år. Hvilke konsekvenser får dette for meg og mine barn?»

Det er nok mange som kan ha tatt et annet uten å være klar over at de mistet det norske. Den det gjelder kan søke om gjenerverv. Det at man ikke meldte fra til norske myndigheter har ingen betydning. Dersom barna ble født etter at du mistet det norske statsborgerskapet, har de aldri vært norske og er dessverre ikke omfattet av den gjenervervsordningen.

 

Praktiske spørsmål  – tema 4

Kan man ha enda flere statsborgerskap enn to?

Ja, det er fullt mulig å ha trippelt statsborgerskap, eller flere for den saks skyld.

Det er politiet som er eksperter på passregler, men kan vi gi noen generelle råd når man skal ut å reise?

Dette må man vurdere selv, men et godt råd er kanskje å bruke det samme passet på en reise, og ellers sjekke hvilke visumregler som gjelder for henholdsvis borgere av det ene og andre landet.

Hvor kan man henvende seg med spørsmål?

Det finnes mye god informasjon på UDI sine nettsider, www.udi.no, og vi har også en facebook-side hvor man kan få svar på generelle spørsmål – statsborgerskap/citizenship UDI. Gjelder henvendelsen en konkret enkeltsak, kan vi kontaktes på telefon eller epost. Epost sendes gjennom kontaktskjema på nettsidene våre. UDI sine websider finnes også på engelsk.

Hvor lang saksbehandlingstid kan man regne med?

En utfordring for oss i dag er lange ventetider i mange av sakene våre, det er en prioritet å få ned ventetidene. I år skjer det imidlertid noe revolusjonerende nytt på statsborgerfeltet, ved at saker som er kurant og egnede, kan gå gjennom en automatisert saksbehandling og således vil få svar relativt raskt. Denne ordningen er imidlertid ikke på plass før på forsommeren, så noen måneders ventetid må man regne med. Men betydelig kortere enn det vi har i dag og det er også noen midler som følger med denne lovendringen.