Få folk i verden feirer grunnloven som nordmenn
| Tekst: Liv Berit Tessem
17. mai er alltid en stor folkefest fordi feiringen har tilpasset seg samfunnsutviklingen. Knapt noen har maken til nasjonaldag, og det er ikke tilfeldig at vi nordmenn har en nasjonaldagsfeiring helt utenom det normale, mener Elgenius. Grunnloven ble til i en unik, historisk situasjon, og måten vi har feiret og fortsatt feirer nasjonaldagen med barnetog på, er også spesiell. Design – bredt forstått – er også vesentlig, mener hun. Barnetog egner seg veldig mye bedre til å få opp entusiasmen enn militærparader, bunader er bedre enn uniformer. Norge hadde ikke noen krigersk nasjonalistisk adel. 17. mai ble til med dugnad og folkelig hjemmesløyd. Fornyelse I Norge ga okkupasjonen fra 1940 til 1945 17. mai ny kraft, og siden har vår nasjonaldag tilpasset seg samfunnsutviklingen. Pakistanere i bunad er ingen nedtur for nasjonaldagen, det er livskraftig fornyelse, mener hun. Tidsskiftene I 1864 var det den unge industrinasjonen som hyller seg selv og Eidsvoll, som hadde fått en mytisk status etter at Henrik Wergeland i 1837 sto bak innsamlingsaksjonen for å kjøpe Carsten Ankers eiendom. 50 år etter Eidsvollsforsamlingen hadde Norge utviklet seg fra et bondesamfunn til et industrisamfunn. Da stortingsmennene i 1864 dro for å hedre forfedrene på Eidsvoll, dro de med tog, og i alle landets kirker preket prestene over samme tekst. Ved 100- årsjubileet demonstrerte det selvstendige kongeriket hvilken vekst og fremgang som nasjonen hadde oppnådd i løpet av hundreåret. 1,4 millioner mennesker besøkte Jubileumsutstillingen i Kristiania sommeren 1914, et utrolig antall med tanke på at Norge hadde 2,4 millioner innbyggere. Fremtidshåpet var stort, men ble smadret på grunn av 1. verdenskrig. Ved det tredje jubileet i 1964 hadde nordmenn flest klart å legge minnet om begge verdenskrigene bak seg. Nå var det de demokratiske verdiene og nasjonen som var viktig, og sosialdemokratene – som på 20-tallet hadde hatt liten sans for Grunnloven – som var dens fanebærer. Nå er det helt annet Norge som feirer. Entusiasmen knyttet til 17. mai feiringen er bedre enn noensinne. Innvandrere deltar i feiringen med like stor iver som nordmenn flest og representerer noe av det mest inkluderende som skjer i det norske samfunnet. En spørreundersøkelse i forbindelse med prosjektet «Grunnloven som nasjonalt symbol» viser at 88 prosent av ikke-vestlige innvandrere feiret 17. mai i 2013, enten i privat eller offentlig sammenheng, eller begge deler. Tilsvarende tall for etniske nordmenn er 89 prosent, mens tallet for nordiske innvandrere er 82 prosent. Bare 77 prosent av disse er enige i påstanden «Det er viktig å feire 17. mai». Kanskje ikke så rart ettersom svenske og danske nasjonaldager ikke har samme oppslutning. Først i de senere år er Svenska flaggans dag, 6. juni, oppgradert til fridag, og danskene må nøye seg med en halvfridag for å diskutere politikk og demokrati i bøkeskogen 5. juni.
Nasjonale symboler
(Kilde: Elgenius, G. Politicising Apology and Performing Egalitarianism: the repatriation of cultural (national) heritage and human remains between the ‘Nordic’ countries) Land som feirer konstitusjonen/grunnlov Land som feirer uavhengighet |
Denne artikkelen sto første gang på trykk i Aftenposten.