Det er gode nyheter at lovforslaget om dobbelt statsborgerskap nå sendes til Stortinget for votering. Vi har lest gjennom forslaget, se her hva som er bra og hva vi mener kunne vært bedre.

Stortinget vil forhåpentligvis stemme for dobbelt statsborgerskap i årets høstsesjon. Foto: Silje R Kampesæter / AktiviOslo.no

Etter å ha vurdert innspillene fra høringsrunden tidligere i år, har den norske regjeringen nå presentert et nytt lovforslag (proposisjon) som åpner for å gjøre det lovlig å ha flere enn ett statsborgerskap.

Norwegians Worldwide er veldig glade for at dette skjer nå. Her kan du lese at vi roser regjeringen. Men hva står det egentlig i proposisjonen? Vi har gått gjennom forslaget slik at du slipper. Det meste er veldig bra, men noe kan forbedres.

Dette er bra

Anerkjennelse av nordmenn i utlandet

Generelt betyr dette at Norge endelig kommer i takt med den globale samfunnsutviklingen. Lovendringen bidrar til å anerkjenne nordmenn som bor i utlandet og deres familier som viktige ressurser for Norge. Dobbelt statsborgerskap vil gjøre det lettere for dem å beholde tilhørighet og tilknytning til Norge, og samtidig kunne bidra med internasjonal kompetanse til det norske samfunnet.

«Dagens hovedregel rammer særlig nordmenn som i kortere eller lengre tidsrom flytter utenlands og tar annet statsborgerskap, da disse automatisk mister sitt norske statsborgerskap uten unntak og uten rett til å klage. Mange av disse vil gjennom oppvekst og lang botid i Norge ha en sterk tilknytning til riket. Departementet finner det ikke rimelig at denne gruppen på generelt grunnlag stilles dårligere enn den store gruppen personer som får unntak fra løsningskravet ved erverv av statsborgerskap ved søknad.» (Prop. 111 L:17)

Vi har blitt hørt

Hele 257 privatpersoner sendte inn uttalelser til høringsrunden, og alle argumenterte for å tillate dobbelt statsborgerskap. Det har blitt lagt merke til, så takk til alle våre medlemmer som fortsetter å engasjere seg i saken – det nytter virkelig.

«Videre bemerker departementet at forslaget har vekket et sterkt engasjement blant befolkningen, illustrert ved det høye antallet høringsuttalelser fra privatpersoner. Samtlige av privatpersonene som hadde merknader til forslaget var positive til å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap.» (Prop. 111 L:17)

Tilbakevirkende kraft og ingen tidsfrist for gjenerverv

Det er ikke gjort noen endringer på dette punktet fra det første forslaget som forelå i desember 2017. Det betyr at det å få gjenerverve det norske statsborgerskapet skal ha tilbakevirkende kraft og at det ikke settes noen tidsfrist for når en må melde fra om dette.

Melding, ikke søknad

Et annet positivt aspekt ved den nye loven er at gjenerverv kan skje ved melding og ikke ved søknad.

Ingen gebyr for barn

Barn under 18 år slipper å betale gebyret på 1500 kr. ved melding om gjenerverv.

Politiattest

Selv om NWW i utgangspunktet var mot fremleggelse av politiattest ved gjenerverv, er vi glade for at regjeringen har begrenset dette til å gjelde norsk politiattest, som melderen selv må søke om. Det gjelder også for barn over den kriminelle lavalder, 15 år. Det positive med dette er at det ikke vil kreves at melderen legger frem utenlandsk politiattest. Samtidig påpekes det at melderen har eget ansvar for og plikt til å opplyse om vandel og straffbare handlinger melderen enten er idømt eller tiltalt for i utlandet. Dersom melderen har gitt uriktige opplysninger kan myndighetene tilbakekalle statsborgerskapet.

 

Foto: Norwegians Worldwide.

Dette kan bli bedre

Tidligere norske borgere som har mistet statsborgerskapet ved fravær fra riket

Paragraf 24 (§24) i statsborgerloven «Tap ved fravær fra riket» forblir uendret (Prop. 111 L:23-24). Det betyr at muligheten for gjenerverv ved melding først og fremst gjelder de som mistet det norske statsborgerskapet fordi de søkte og fikk et nytt, utenlandsk statsborgerskap (pga. prinsippet om ett statsborgerskap).

Tidligere norske borgere som fikk norsk statsborgerskap ved fødsel eller adopsjon etter §4 «Erverv ved fødsel» som var født i utlandet (og som altså har hatt dobbelt statsborgerskap), og som har mistet det norske statsborgerskapet pga. fravær fra riket (ikke bodd i Norge i tilsammen 2 år før fylte 22 år og ikke søkt om bibehold før fylte 22 år), stilles det andre krav til enn til de som bevisst tok et annet statsborgerskap og dermed løste seg fra det norske. Den førstnevnte gruppen må søke om norsk statsborgerskap på nytt, med to års bosettelseskrav i Norge etc., ref. bestemmelsene i §15 «Tidligere norske borgere».

Som vi påpekte i vårt høringsinnspill, er det mange uteboende nordmenn som ikke har vært klar over at de har mistet statsborgerskapet sitt hvis de ikke søkte om bibehold før fylte 22 år. Vi har også hørt flere tilfeller der tidligere nordmenn har blitt feilinformert av norske myndigheter og utenriksstasjoner. NWW mener det er urimelig at ikke disse tidligere borgerne skal likestilles med de som bevisst valgte eller var nødt til å velge et annet statsborgerskap.

Gebyr for gjenerverv kan bli dyrere

Det foreslåtte gebyret på kr. 1500 for melding om gjenerverv er lavere enn for søknad om statsborgerskap på kr. 4 200, men vurderes å settes høyere:

”Departementet vurderer at det vil være behov for å sette gebyret noe høyere, for å dekke politiets og utenriksstasjonenes kostnader i forbindelse med saksforberedelse.” (Prop. 111 L:30)

Bosettelseskrav for nordiske borgere

Forslaget legger opp til at nordiske borgere som tidligere har hatt norsk statsborgerskap, må være bosatt i riket for å få gjenervervet statsborgerskapet. Det er ikke et krav til de som har annet statsborgerskap og bor utenfor Norden, f.eks. i Storbritannia, Tyskland, Spania eller USA.

Bosettelseskrav for barn av de som gjenerverver (Barns erverv av statsborgerskap som bipersoner)

Barn av personer som gjenerverver statsborgerskapet kan søke om norsk statsborgerskap, de kan ikke melde fra om gjenerverv, slik NWW foreslo. Men de må også bosette seg i riket for å kunne få dette innvilget, i tillegg til andre krav som står i §15, andre ledd. Det stilles imidlertid ikke krav om at søkeren har til sammen syv års opphold i riket og heller ikke at en oppfyller norske språkkunnskaper og kunnskaper i norsk muntlig og samfunnskunnskap.

 

Hva skjer nå?

Proposisjonen ble lagt frem i statsråd hos Kongen fredag 24. august. Neste stopp er Stortinget der forslaget skal diskuteres. De fleste partiene er heldigvis for dobbelt statsborgerskap, så vi håper på en rask behandling der. Stortinget åpner 1. oktober, og med oppfordringen fra regjeringen, blir det forhåpentligvis en votering i høstsesjonen nå i 2018.

Ikrafttredelse

Etter avstemningen på Stortinget vil regjeringen starte prosessen med å melde Norge ut av Europarådets konvensjon av 1963 om begrensning av tilfeller av dobbelt statsborgerskap. Bestemmelsene i konvensjonen sier at fra Europarådet har mottatt søknaden fra Norge må det ta ett år før endringene kan tre i kraft. Det er derfor sannsynlig at endringene i statsborgerloven tidligst vil kunne tre i kraft 1. januar 2020.

Les hele lovforslaget her.