Våren og sommeren 2019 gjennomførte vi en større undersøkelse blant nordmenn i utlandet. Hvem er de? Hvorfor dro de og hvordan trives de? Snakker de norsk hjemme og hva savner de? En digital undersøkelse med 42 spørsmål ble spredt via sosiale medier.

Vi fikk svar fra hele 2249 nordmenn bosatt i 25 land over hele verden, med god spredning i alder, kjønn og yrkesbakgrunn. 2 av 3 hadde bodd i utlandet i mer enn 10 år

Dette er informasjon vi vil bruke i vårt arbeid, men noen funn kan vi dele. Selv om svarene ikke kan generaliseres til samtlige nordmenn i utlandet, er det allikevel interessant informasjon som ikke har vært tilgjengelig tidligere.

 

“Jeg flyttet på grunn av kjærligheten”


Hver person har sine personlige grunner for hvorfor man bor ute. Allikevel svarte 1 av 2 at partneren/ kjærlighet var en av grunnene til at de bor utenfor Norge. 1 av 3 svarte at utdanningen de tok lokket dem ut og så ble de boende. 1 av 3 hadde et ønske om å jobbe i utlandet eller de ble utsendt av arbeidsgiver. Flere svar var tillatt og det er nærliggende å tolke det som at mange ender opp som utenlandsnordmenn fordi man liker seg i landet hvor man studerer, jobber eller reiser til og hvor man finner en partner som gjør at oppholdet blir mer permanent enn planlagt.

75% av respondentene har høyere utdanning på bachelor eller masternivå.  Det er nok både er en årsaksforklaring og en forutsetning som gjør det enklere å bo og arbeide i det globale arbeidsmarkedet.

De aller fleste de fleste trives godt, og synes at fordelene i de fleste tilfeller oppveier ulempene.

 

“Jeg identifiserer meg fremdeles som norsk”

9 av 10 utenlandsnordmenn identifiserer seg først og fremst som norske, selv etter at de har bodd ute i 10 år. Nesten alle har fremdeles sitt norske statsborgerskap. Tilknytningen til Norge og det norske språket er fremdeles svært viktig.

De fleste lever i parforhold, svært mange med en partner som ikke er norsk. Dette samsvarer med at «kjærlighet» oppgis som den største grunnen til at de flyttet ut. For mange er derfor norsk ikke hovedspråket i hjemmet. 7 av 10 mener derfor det er viktig at også barna får en tilknytning til Norge og norsk språk.

 

“Familie og venner er det jeg savner mest fra Norge” 

2 av 3 sier det de savner aller mest fra Norge er familie og venner. 1 av 3 sier også at de ville hatt flere/ bedre jobbmuligheter i Norge. Ønske om å holde tett kontakt med Norge er stor og 7 av 10 kommer hjem til Norge minst en gang i året.

 

Tusen takk til alle som deltok og spesielt til til 150 som delte sine personlige historier med oss:

«Jeg kom ikke inn på medisinstudiet i Norge, og tok derfor utdannelse i USA. Flyttet hjem og fikk spesialutdannelse på Ullevål, men uten jobbtilbud kunne jeg ikke ta opp boliglån ved fullført utdannelse. Jeg flyttet derfor tilbake til USA i 1986 og har blitt her siden. Når har jeg tre voksne barn med familier som alle bor her, det er derfor umulig å flytte vekk.»

«Jeg ville ikke bo I Singapore i første omgang! Mannen min insisterte på at vi ihvertfall besøkte før jeg tok en avgjørelse. I 2006 besøkte vi landet for første gang og like etter hadde mannen min signert sin første kontrakt. Nå bor vi fortsatt her!»

«Flyttet til Sverige for å ta utdannelse og traff en mann derifra. Har siden jobbet meg opp til en interessant stilling der jeg føler jeg gjør forskjell. To barn senere er jeg her enda. Savner Norge hver dag».

«Jeg ble utsendt av Forsvaret for å jobbe for forsvarsattacheen i Washington. Studerte og ble senere gift der».

«Rederiet sendte båter til Brasil og ønsket at mannskapet skulle bosette seg her for å spare på reiseutgifter. Og siden er jeg blitt gift og vel etablert. Ikke min plan, det bare ble slik».

«Ble værende i Storbritannia etter endte studier for å finne jobb. Jeg håper at erfaringene her vil gjøre meg attraktiv på det norske arbeidsmarkedet senere. Har nå bodd her i 6 år, og ser for meg å flytte tilbake, eller til et annet land innen to år. Jeg er bekymret for at mangel på norsk profesjonelt nettverk kan gjøre det vanskelig for meg å finne jobb hjemme».

«Jeg har alltid vært glad i å oppleve nye kulturer. Først dro jeg som frivillig for en norsk organisasjon som jobber med fattige barn i Thailand. Deretter studerte jeg spansk og dro på utveksling til Spania og Bolivia. Der møtte jeg min samboer, vi dro til Irland der jeg fullfører masteren min. Jeg søker nå jobb og vi planlegger hvilket land vi vil føre eventyret videre».

«Jeg flyttet til LA for å studere skuespill, jeg er nå ferdig med studiene og skal få mitt 1-årlige arbeidsvisum ila høsten. Da skal jeg på auditions og begynne nettverksbygging her i USA».

My parents wanted to move to America to live the American dream. I was only 10, spoke no English and had a rough time adjusting. Graduated high school, then served in the US Navy as an legal alien and became a US citizen in 2003”.