I 1988 gikk fire norske forretningsmenn i Hamburg sammen for å stifte en klubb for norske entreprenører i Tyskland. Klubben er fortsatt populær og feiret nettopp sitt 30-års jubileum.

Leder av klubben, Kai-Axel Aanderud, svarer på spørsmål om klubbens historie, virke og fremgang. Se bilder fra 30-års jubileet nederst i saken.

Hvordan feiret dere 30-års jubileum?

– Over 100 gjester deltok på Peer Gynt Klubbens 30-års-jubileum i Handelskammer Hamburg 20. sept. Petter Ølberg, Norges ambassadør til Tyskland, holdt hilsningstale. Han har en nær tilknytning til både hansabyen og til Tyskland da hans mor var fra Hamburg, og faren var ambassadør i Bonn. Klubben fikk mange gratulasjoner til jubileumsdagen, bl.a. fra Rita Ottervik, ordfører i Trondheim siden 2003, som i mange år var klubbens gjest for å overlevere juletre til hansabyen Hamburg: «I feel honored to be invited to your anniversary, and I am so sorry that it was impossible for me to attend this time. Peer Gynt Klubben is important for the relations between Trondheim and Hamburg and between Norway and Germany as well. I am glad to determine that the great effort and work you have done through the last 30 years have been of great significance to the cooperation between Norwegian and German businesses.»

Hvordan startet Peer Gynt Klubben?

– Da Peer Gynt Klubben ble grunnlagt 20. september 1988 i Hamburg, fantes det to norske ambassader i Tyskland, en i Bonn og en i Øst-Berlin, og to tyske ambassader i Oslo, sier Aanderud. Den gang kunne nordmenn som bodde i Tyskland kun jobbe som ansatte. Det var på grunn av EØS-avtalen i 1992 at nordmenn fikk lov til «selvstendig eller tilsvarende næringsvirksomhet» i Europa. For 30 år siden dannet fire norske forretningsmenn, hotelldirektør Per Jan Doksæter, advokat Ole Brauer, Jotun-representant Arne Bert Guttormsen og Petter Martin Hammerøy fra SAS, en klubb for norske entreprenører i Tyskland. I tråd med klubbens meget positive utvikling åpnet den seg for tyske bedriftsmedlemskap i 1994. I dag har Peer Gynt Klubben omkring 100 medlemsforetak fra både Norge og Tyskland.

Hvorfor navnet Peer Gynt?

– Svaret står i Henrik Ibsens «Peer Gynt» 4. akt. På spørsmålet fra Monsieur Ballon: «De er jo norsk?» svarer Peer Gynt: «Av fødsel, ja! Men verdensborger av gemytt. For hva jeg har av lykken nyt, jeg takke kan Amerika. De vel forsynte bogreoler jeg skylder Tysklands yngre skoler. Fra Frankrike fikk jeg mine veste, min holdning og min skærv av ånd, — fra England en arbeidsom hånd og skjerpet sans for eget beste». Henrik Ibsen var som Peer Gynt verdensborger av gemytt: Han valgte å tilbringe 27 av sine beste år utenfor Norge for å oppsøke en mer kulturell atmosfære.

Hva gjør dere?

– Peer Gynt Klubben bidrar til norsk-tysk forståelse, kjennskap og samarbeid, og til å styrke næringsforbindelser. Klubbens utvikling er også preget av nye kommunikasjonskanaler som forkorter avstanden mellom Norge og Tyskland. Klubblivet i gammel stil blir derfor etter hvert erstattet med et nytt konsept: Hver første torsdag i måneden møtes norske og tyske medlemmer og deres gjester til middag og foredrag i et av Hamburgs fineste lokaler – i den eksklusive «Hafen-Klub» direkte ved elven Elbe og havnen. I årenes løp har klubben hatt mange norske delegasjoner på besøk, bl.a. den Norsk-tyske vennskapsgruppen i Stortinget og de 34 ordførerne fra «Oslo-regionen». Klubben har også i alle år vært en meget viktig økonomisk støttespiller for det norsk-tyske kulturliv. Klubben støtter Edvard-Munch-huset i Warnemünde, Edvard-Grieg-huset i Leipzig, studentorganisasjonen ANSA i Tyskland, Østerrike og Sveits, skoleseilskipet «Thor Heyerdahl» i Kiel, Sjømannskirken i Hamburg og Den Tyske Skole i Oslo. Norges ambassadør i Berlin og Tysklands ambassadør i Oslo er regelmessige og meget velkomne gjester. Klubbens æresmedlemmer, Norges tidligere statsminister Kaare Willoch og Tysklands tidligere ambassadør Dr. Axel Berg, spiller en viktig rolle i klubblivet.

Hva får man ved å være medlem i Peer Gynt Klubben?

Ved å delta i klubblivet og i klubbens møter lærer man mange interessante aktører innen norsk-tysk næringsliv å kjenne. Det finnes ikke mange slike steder. Dessuten får man mye kjennskap om Norge og Tyskland gjennom de mange arrangementene vi holder.

Hvilke næringsområder blir viktige de neste 30 årene?

Grønn energi blir viktig, særlig i bilindustrien. Norge leverer allerede masse aluminium; verdens største AdBlue-anlegg ligger i YARA-fabrikken vest for Hamburg; og norsk vannkraft-strøm sendes til Tyskland via ledningsforbindelsen NordLink. Maritim industri er også viktig, at DNV-GLs maritime hovedkontor er i Hamburg er et tegn på det. Langsiktig forsvarssamarbeid er et fokus med seks like undervannsbåter for Norge og Tyskland under bygg i Kiel. Vi vil også se økt fokus på reiseliv, bare Norwegian flyr Oslo-Berlin 21 ganger per uke, og mat, der norsk laks må øke kvalitet. Vi må ha et mer differensiert Tyskland-bilde i norsk ungdomsundervisning og mer tysk-undervisning på norske skoler, samt flere norske studenter ved tyske universiteter.