Statsrettslig er Norge et konstitusjonelt monarki, men ifølge konstitusjonell sedvane forvaltes nå Kongens makt av regjeringen som kollegium utpekt av Stortinget.

Grunnloven fra 1814 gir vidtrekkende rettigheter til Kongen, men alle disse utøves i praksis nå av regjeringen. Den siste kongen som aktivt håndplukket hvilke ministre som skulle sitte i regjeringen, var Karl Johan (død 1844), i de følgende tiår var regjeringen selvsupplerende, og siden 1884 har regjeringssammensetningen vært bestemt av Stortinget.

Regjeringen
Etter Grunnloven er det statsråd (Kongens råd) som er Norges utøvende makt. Grunnlovens § 12 sier at Kongen skal velge «et Raad af stemmeberettigede norske Borgere», og videre at dette rådet skal «bestaa af en Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer». I dagligtalen brukes gjerne uttrykket Regjeringen om statsrådet.

Selv om lovverket ofte tillegger myndighet til Kongen, er det regjeringen som står for det praktiske arbeidet; dette gjelder blant annet arbeidet med lovforslag, budsjett, ansettelser og lignende. Derfor sier man at regjeringen er utøver av den myndighet som Grunnlov eller lov legger til Kongen, selv om det formelt sett er Kongen som treffer vedtak.

Stortinget
Stortinget er Norges folkevalgte nasjonalforsamling. De viktigste oppgavene til Stortinget er å vedta lover, bestemme statens budsjett og kontrollere regjeringen. Stortinget er også en viktig arena for politisk debatt. Stortinget har 169 medlemmer som velges hvert fjerde år fra de politiske partiene. Forsamlingen ledes av en president og fem visepresidenter.

Politiske Partier
De politiske partiene på stortinget er:

Grunnloven
Grunnloven ble skrevet på Eidsvoll i 1814 og datert den 17. mai. Grunnloven var inspirert av USAs uavhengighetserklæring i 1776, den franske revolusjonen i 1789, den svenske regjeringsform av 1809 og den spanske konstitusjon fra 1812, og var blant Europas mest radikale konstitusjoner på den tiden. Den var tydelig inspirert av opplysningstidens idealer, da særlig Montesquieus lære om maktfordeling. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike etter lex superior-prinsippet. Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter, om den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (regjeringen) og den dømmende makt (domstolene).
Grunnlovsdokumentene oppbevares i Stortingsarkivet.

Religionsfrihet. 
I Norge praktiserer vi religionsfrihet. Det betyr at du kan tilhøre hvilken religion du vil, eller være ateist.

21. mai 2012 gjorde Stortinget vedtak om å endre bestemmelsene i Grunnloven som siden 1814 hadde regulert statskirkeordningen. Kongens særskilte kirkestyre er etter dette avviklet, bestemmelsene om såkalt kirkelig statsråd er falt bort og biskoper og proster tilsettes nå av kirkelig valgte organer.

Det har i lengre tid vært arbeidet med en forvaltningsreform for et tydelig skille mellom kirke og stat. Reformen gjennomføres fra 1.01. 2017.

Stortingsvalg 2017
Valgdagen for stortings- og sametingsvalget 2017 er mandag 11. september. Enkelte kommuner har også valgdag søndag 10. september.