Planlegg prosessen
Det er viktig å planlegge før du setter i gang. Tenk gjennom hva du vil jobbe med og litt om hva du vil samle inn. Vurdering av dette før man har kommet godt i gang, kan spare deg for mye retting og etterarbeid på et senere tidspunkt

Snakk med slektninger
Hent opplysninger fra dem som fortsatt er i live. Snakk med slektninger og noter ned så mye som mulig av det de kan fortelle. Se på gamle bilder, få satt navn på personer og hendelser.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Noter derfor ned alle opplysninger du finner. Et dataprogram kan hjelpe deg med å holde orden på opplysningene.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Sjekk opplysningene i primære kilder. Kirkebøker, offentlige dokumenter og informasjon direkte fra dem som er/var berørt er eksempler på primære kilder.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto. Hvorfor flyttet noen fra et sted til et annet? Hvorfor døde så mange av barna i en familie i løpet av kort tid? På denne måten lærer du mer om historien.

Del informasjonen med resten av slekta
Det er hyggelig å formidle det man har laget også til andre. I første omgang kan det være rapporter sendt som e-post eller brev. Slik kan du også få tilbakemeldinger fra andre for å korrigere og komplettere historien. På et tidspunkt vil mange synes det er fornuftig å produsere en bok – kanskje årets julegave?
Flere tips og nyttig informasjon finner du hos DIS-Norge, Slekt og Data.